Linnex

Linnex - en brennhet nyhet!
Linnex er en stift som benyttes for midlertidig lindring av smerte i muskulatur, sener og ledd. Stiften påføres huden enkelt, ved å stryke 1-2 tynne lag direkte på problemområdet. Effekten oppnås innen 10-15 minutter.

Virkningsfulle innholdsstoffer
Linnex inneholder virkestoffene salicylat, chili-pepper (Capsicum annum), kamfer og mentol. Salicylat er klassifisert som analgetika, antipyretika og anti-inflammatorisk. Chili-pepper, kamfer og mentol virker lokalt i huden og gir lindring av smerte og økt blodtilførsel.

Bredt bruksområde
Linnex kan brukes ved f.eks. sportsskader som forstuinger, og til kroniske tilstander som betennelser i ledd, sener og muskler.

Linnex lindrer vanlige plager som:

• Hekseskudd
• Muskelstrekk
• Kink i nakken
• Ømme og stive muskler
• Forstuinger
• Reumatiske smerter
• Leddbetennelser

Dette er Linnex
Linnex inneholder salicylat, chilipepper (Capsicum annum), kamfer og mentol. Salicylat er klassifisert som analgetika, antipyretika og antiinflammatorisk. Chili pepper, kamfer og mentol virker lokalt i huden og gir lindring av smerte og økt blodtilførsel. Linnex stift brukes for midlertidig lindring av smerte i muskulatur, sener og ledd.

Salisylsyre, kamfer og mentol er alle naturmidler som har en tusenårig historie i medisinsk bruk. Salisylsyre ble opprinnelig utvunnet fra barken av piltre (Salix spp.) Mentol er den viktigste bestanddelen av peppermynteolje utvunnet fra blader og blomst av arter av Mentha (mynte), eller lages syntetisk. Kamfer utvinnes fra bladene av kamfertreet (Cinnamomum camphora), eller lages syntetisk. Capsicum annum er planten chilipepper høstes fra i forskjellige varianter. Chilifrukten inneholder capsaicin som er det virksomme stoffet.

Slik virker Linnex
Salicylat virker smertelindrende ved svake og moderate smerter. Salicylate er klassifisert som en NSAID (non-steroidal antiinflammatory drug) som hemmer enzymet cyclo-oxygenase og dermed også hemmer syntese av prostaglandiner som fremmer inflammasjon. Salicylat i kremer, salver, stifter og geler for topisk administrasjon har også en irriterende effekt og virker smertelindrende ved å avlede (counter irritation) den opprinnelige smertefølelsen. Generelt benevnes disse stoffene som “rubefacients”, det vil si stoffer som smurt på hud virker irriterende og gir en rødfarge. Rødfargen kommer av at stoffene virker på blodkar i huden som utvides, noe som gir økt blodtilførsel til stedet og varmefølelse.

Kamfer virker også som “rubefacients” og er mye brukt i produkter for revmatiske smerter, leddbetennelser, ømme muskler, forstuinger bloduttredelser og kløe. I dag brukes mest ren kamfer løst i en nøytral oljebase.

Capsaicin er stoffet som gir chilipepper den skarpe smaken. Anvendt på huden vil capsaicin gi en følelse av varme og smerte ved aktivering av en spesifikk reseptor i sensoriske nerveceller. Dette etterfølges av “desentisitation” ved vedvarende eksponering, noe som reduserer og opphever andre smertestimuli. Kliniske tester med topisk capsaicin brukt ved en rekke forskjellige tilstander forbundet med smerte har vist effekt. Det kan i enkelte tilfelle ta dager og uker før god effekt oppnås. Topisk anvendelse av capsaicin er effektiv for smertelindring i forbindelse med psoriasis, kløe i endetarmsåpningen og “cluster headache” (“migrainous neuralgia”). I tillegg er det vist å kunne være nyttig ved lindring av smerte og kløe i forbindelse med fjerning av bryst (mastectomy), hudallergi, nakkesmerter og noen andre tilstander.

Når mentol påføres huden vil det føles kjølig, etterfulgt av en bedøvende effekt. Først gir mentol en stimulering av nerver som gir signaler om kulde, etterfulgt av paralyse av nerver som overfører smertesignaler (nociceptors). Mentol utvider også blodkarene i huden. Mentol er mye brukt for å lindre tett nese og symptomer i forbindelse med bronkitt og forkjølelse. Preparater med mentol, ofte i kombinasjon med kamfer og eukalyptus, gis ved inhalasjon (nesespray), pastiller, eller salver/kremer som appliseres på bryst eller under nesen. Mentol har også vist seg å kunne øke opptaket av legemidler over hud (Pharm. Dev. Technol. 2002; 7: 305-15), forsinke opptaket av koffein fra tarm (Eur. J. Clin. Pharmacol. 2003; 59: 417 - 422) og virke antiinflammatorisk i in vitro human monocytt-modell (Eur. J. Med. Res. 1998; 3: 539-45).

Hvem kan ha nytte av Linnex
Linnex - er en unik varmestift som i flere år har vært brukt av fysioterapeuter, naprapater og kiropraktorer ved for eksempel sportsskader som forstuinger, og til kroniske tilstander som betennelser i ledd, sener og muskler. Har du hekseskudd, muskelstrekk, kink i nakken, ømme og stive muskler, forstuinger, reumatiske smerter eller leddbetennelser vil du oppleve at Linnex gir god lindring.

Slik bruker du Linnex
Stryk 1-2 tynne lag med Linnex-stiften på huden der det er ømt. Ikke påfør Linnex oftere enn hver 4. time. Det tar 10 –15 minutter før effekt oppnås. Linnex er så kraftig at den er ubehagelig på områder med tynn hu, som lysken, halsen og ansiktet. Effekten øker under aktivitet og ved varme. Linnex anbefales derfor ikke i forbindelse med badstue, solarium, varm dusj eller ved soling. Vask hendene etter påføring.

Dette bør du passe på ved bruk av Linnex

• Bør ikke anvendes på åpne sår, slimhinner eller øyne.
• Bør ikke anvendes på store hudoverflater over lang tid
• Bør ikke brukes ved akutt betennelse, kraftig hevelse og/eller store smerter. Bør ikke brukes av barn under 12 år, eller astmatikere.
• Bør ikke brukes av personer som er overfølsomme/allergiske mot salicylat eller mentol Kun til utvortes bruk.

Hvis Linnex svelges, bør lege oppsøkes. Også hvis det oppstår uventede reaksjoner eller hvis symptomene vedvarer, bør lege kontaktes. Linnex skal oppbevares utilgjengelig for barn. Kamfer er giftig i større mengder og doser på 0.7 –1 gram kan være fatalt for barn. Grunnet kamfer sin giftighet ved større doser er maksimumskonsentrasjonen satt til 11% i kamferprodukter i USA.

Bivirkninger og forsiktighetsregler
Interaksjoner med andre legemidler Ikke kjent. Linnex bør ikke brukes av gravide og ammende. Bivirkninger ved bruk på huden er sjeldne, men overfølsomhet/allergi mot salicylat og mentol kan forekomme. Overdosering Ikke kjent.

Fremstillingsmåte og kvalitetskontroll
Linnex er produsert i samsvar med den norske forskrifte:” Generell forskrift for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter”, FOR 1995-10-26 nr 871 (Helsedepartementet).

Linnex FAQ - ofte stilte spørsmål

1. Når skal man bruke Linnex?

Svar: Linnex er en varmesalve som skal brukes for å lindre generelle smerter og verk i muskler og ledd. Den fungerer ekstra bra ved hekseskudd, kink i nakken, musarm, muskelstrekk og stølhet. Ved kroniske tilstander som reumatisme, fibromyalgi, Mb Beckterew har den også en unik effekt.

2. Hvor skal man ikke bruke Linnex?

Svar: Linnex er så kraftig at den er ubehagelig på områder med tynn hud. Lysken, halsen og ansiktet er slike områder. I kontakt med varme øker effekten. Linnex anbefales derfor ikke før badstue, solarium, varm dusj eller ved soling. Åpne sår, slimhinner og øynene er steder Linnex ikke skal brukes.

3. Når skal man ikke bruke Linnex?

Svar: Linnex skal ikke brukes ved akutt betennelse. Dvs ved kraftig hevelse, rødfarge og store smerter. Linnex anbefales ikke for gravide, ammende, astmatikere, barn under 12 år eller personer som er overfølsom/ allergiske for Salisylat.

4. Hvordan bruker jeg Linnex?

Svar: Linnex strykes på med 1-2 tynne drag på det aktuelle stedet. Ved behandling av skader påstryk Linnex hver 4. time. Det tar ca. 10- 15 min før stiften begynner å virke. Effekten øker under aktivitet.

5. Hvordan skal jeg lagre Linnex?

Svar: Linnex skal lagres i romtemperatur, samt oppbevares utilgjengelig for barn.

6. Hva er det som er spesielt med Linnex i forhold til andre varmesalver/ kremer?

Svar: Det unike med Linnex i forhold til liknende produkter er at den har en langvarig varmeeffekt og er meget kraftig. Produktet inneholder også Salisylat som har antiinflammatoriske egenskaper.

Det som er viktig for å få optimal effekt av en varmesalve er at den er så kraftig at den påvirker the gate control theory. Gate control theory ble presentert av Melzack og Wall i 1965: Nervetrådene som transporterer smerte blir blokkert av nervetrådene som transporterer varme. Dette fører til at smertesignalene som når hjernen blir sterkt redusert. Linnex påvirker the gate control theory. Eksempel på the gate control theory. Når man føler seg øm og støl i musklene og tar en varm dusj. Det varme vannet registreres av nervesensorer i huden som igjen sender signaler til hjernen. Disse signalene går raskere enn smertesignalene fra musklene og ledd. Resultatet blir at man føler seg mykere og har mindre smerte etter en varm dusj.   

Det er også viktig at varmesalven virker over flere timer slik at man kan komme i gang raskere med daglige gjøremål og aktivitet. Nyere forskning på akutt ryggsmerte (Nasjonalt ryggnettverk 2003 ) konkluderer med at ved å gjenoppta normal aktivitet så raskt som mulig vil man bli raskere smertefri.

Ved muskel og skjelettsmerter har man lett for å komme inn i en ond sirkel. Smertene er ofte så intense fra smerteområdet at man spenner omkringliggende muskler som igjen intensiverer smertene. Dette resulterer igjen til redusert bevegelighet.

Ved bruk av Linnex kan man bryte smertesirkelen ved å dempe smertene fra musklene og leddene som igjen fører til at man spenner seg mindre og etter hvert får tilbake normal bevegelighet.

For mye bruk av smertestillende preparater kan skade mage og tarmsystemet. Ved å bruke Linnex mot smerter i muskler og ledd kan man oppnå samme effekt som ved bruk av analgetika, som f.eks Ibux. Paracet, Alvedon, Napren og Pinex, men uten å skade mage og tarmsystemet.

7. Finnes det bivirkninger ved å bruke Linnex?

Svar: Det finne ingen kjente bivirkninger av å bruke Linnex. Bivirkninger av kremer/salver som brukes direkte på huden er sjelden, men overfølsomhet/allergi mot salicylat og mentol kan forekomme.

8. Hvor ofte kan jeg bruke Linnex?

Svar: I utgangspunktet så kan du bruke Linnex så ofte du vil. Linnex er en veldig kraftig varmesalve så bruk den med fornuft.

9. Hvorfor brukes og anbefales Linnex av fysioterapeuter, kiropraktorer og naprapater?

Svar: Linnex har tidligere kun vært tilgjengelig for terapeuter. Som terapeut ønsker man å benytte produkter som kan hjelpe eller påskynde behandlingsresultatet, uten å utsette pasienten for unødvendige bivirkninger. Ved de fleste muskel og leddplager blir kroppen raskere leget ved å sette i gang fysisk aktivitet. Ofte er smertene så ubehagelige eller sterke at man ikke klarer å bevege seg. Ved å smøre på 1-2 tynne lag med Linnex på det aktuelle stedet vil man lindre smertene over en lengre periode. Dette fører igjen til at man kan komme i gang med fysisk aktivitet. Med fysisk aktivitet menes gange i ulent terreng, langrenn, svømming osv.

10. Hva slags erfaringer har terapeuter av å bruke Linnex på sine pasienter?

Svar: Linnex brukes daglig av fysioterapeuter, kiropraktorer, naprapater og massører. Linnex har vært i salg i Norge siden 2000 til terapeuter. Terapeuter er i utgangspunktet kritiske til å selge produkter. Derimot ser man at enkelte produkter kan påskynde behandlingsresultatet. Linnex er et slik produkt. Linnex er den eneste varmesalven som kommer i stift. Noe som er heldig når man skal smøre det på huden. Den virker hurtig og lenge, samtidlig som den trekker raskt inn i huden. Den lukter ikke, noe som gjør at man kan bruke den i alle sammenhenger.

Den viktigste erfaringen terapeutene har er effekten. Ved å bruke Linnex aktivt på pasienter med store muskel og leddsmerter ser man en smertelindrende effekt. Mange kan kutte ned på antall smertestillende og betennelsesdempende etter at de begynte å bruke Linnex. En har også sett at flere kommer raskere i gang med fysisk aktivitet etter at de begynte å bruke Linnex. Det finnes store mengder vitenskapelig dokumentasjon på innholdsstoffene i Linnex. I tillegg forskes det ved Karoliska Institutt i Stockholm.

Vitenskapelig dokumentasjon av effekt og sikkerhet:

a. ”Quantitative systematic review of topical applied non-steroidal anti-inflammatory drugs”.
Moore RA, Tramér MR, Carroll D, Wiffen PJ, McQuay HJ
BMJ (Brithish Medical Journal) 1998; 316: 333-8.

Hensikt: Vurdere effekt og sikkerhet av topisk ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler inkludert salicylat i bruk mot akutt og kronisk smerte.
Data: Sammendrag av 86 kliniske studier (publiserte) med til sammen 10 160 pasienter. Randomiserte og placebokontrollerte studier.
Måleparametere: Smerte redusert med minst 50%, lokale og systemiske bivirkninger.
Observasjonstid på 1 uke for akutte smerter og 2 uker for kroniske smerter.
Konklusjon: Topisk ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler er effektive sammenlignet med placebo i å lindre smerte ved både akutte og kroniske tilstander.

b. “Systematic review of efficacy of topical rubefacients containing salicylates for the treatment of acute and chronic pain”
Mason L, Moore RA, Edwards JE, McQay HJ, Derry S, Wiffen PJ.
BMJ (Brithish Medical Journal) 2004; 328: 995.

Hensikt: Vurdere effekt og sikkerhet av topisk ”rubefacients” inneholdende salicylat i bruk mot akutt og kronisk smerte.
Data: Sammendrag av 9 randomiserte dobbeltblindede og placebokontrollerte kliniske studier, til sammen 611 pasienter
Måleparametere: Smerte redusert med minst 50%, lokale og systemiske bivirkninger.
Observasjonstid på 1 uke for akutte smerter og 2 uker for kroniske smerter.
Konklusjon: Basert på begrenset materiale synes salicylat å ha god effekt ved akutte smerter, og moderat til lav effekt ved kroniske smerter.

c. “It’s not just about rubbing- topical capsaicin and topical salicylates may be useful as adjuvants to conventional pain treatment”
Tramér MR
BMJ (Brithish Medical Journal) 2004; 328: 998.

Kort diskusjon av effekt, virkningsmekanisme og praktisk anvendelse av capsaicin og salicylat i topiske formuleringer for smertebehandling.

d. “Dermal absorption of camphor, menthol, and methyl salicylate in humans”.
Martin D, Valdez J, Boren J, Mayersohn M.
Journal of Clinical Pharmacology 2004; 44: 1151-1157.

Hensikt: Måle hvor mye kamfer, mentol og metylsalicylat som tas opp i blod (systemiske sirkulasjon) ved bruk av plaster som inneholder alle tre stoffene.
Design: 24 friske frivillige ble randomisert i 3 grupper med forskjellige antall plaster (dose 2, 4, 8 plaster per person) . Blodprøver ved tid 0, 1, 1.5, 2, 3, 4, 6, 8 og 12 timer etter påsetting av plaster.
Måleparametere: Konsentrasjonen av kamfer, mentol og metylsalicylat i plasma.
Resultater: Den høyeste dosen på 8 plaster i 8 timer (ekstrem eksponering) gav maksimum plasmakonsentrasjoner (Cmax) på 41 ng/ml for kamfer, 32 ng/ml for mentol og 30 ng/ml for metylsalicylat. Lav dose på 2 plaster i 8 timer gav så vidt målbare konsentrasjoner av de tre stoffene i blod. Halveringstiden ble estimert til 5.6 timer for kamfer, 4.7 timer for mentol og 3.0 timer for metylsalicylat.
Konklusjon: Ved anvendelse på hud (topisk) er det et lavt systemisk opptak (til resten av kroppen) av kamfer, mentol og metylsalicylat, selv ved urealistisk høy dose (8 plaster i 8 timer).

e. “Disposition kinetics and effects of menthol”
Gelal A, Jacob P, Yu L, Benowitz NL.
Clinical Pharmacology and theraputics 1999; 66: 128-35.

100 mg mentol i kapsel, 10 mg mentol i sukkertøy eller mint-te, og placebo ble administert til 12 friske frivillige i en cross-over placebokontrollert studie. Mentol ble målt i blod og urin. Mentol metaboliseres meget raskt og kun mentol konjugert som glukoronid kunne måles i blod. Halveringstiden til mentolglukoronid var 43 –56 minutter i plasma. 46-57% av mentolen ble funnet igjen i urin.

f. “Capsaicin and pain mechanisms”
Winter J, Beavan S and Campell EA.
British Journal of Anaesthesia 1995; 75: 157-168.

Sammendrag av in vivo effektdata på capsaicin og analoger . Capsaicin er en celle-spesifikk perifer analgetika. Effekten er knyttet til evnen til å åpne capsaicin avhengige ionekanaler. Det er økende antall studier som viser effekt av capsaicin mot en rekke tilstander av smerte. Topisk administrasjon er effektiv og uten bivirkninger.

g. “Review of the effictiveness of capsaicin for painful cutaneous disorders and neural dysfunction”
Hautkappe M, Roizen MF, Toledano A, Roth S, Jeffries JA, Ostermeier AM
The Clinical Journal of Pain 1998; 14: 97-106

Bakgrunn: Topisk capsaicin er kjent for å være et sikker og effektiv hjelpemiddel mot smerter i forbindelse med leddgikt (rheumatoid arthritis), slitasjegikt (osteoarthritis), nevralgi og diabetisk nevropati.
Metode: 33 rapporter fra kliniske forsøk, inkludert forsøk med placebo, (MEDLINE) ble analysert.
Måleparametere: Grad av smertelindring.
Konklusjon: Topisk anvendelse av capsaicin er effektiv for smertelindring i forbindelse med psoriasis, kløe i endetarmsåpningen og ”cluster headache” ("migrainous neuralgia"). I tillegg er det vist å kunne være nyttig ved lindring av smerte og kløe i forbindelse med fjerning av bryst (mastectomy), hudallergi, nakkesmerter og noen andre tilstander.

h. “Capsaicin and menthol in the treatment of itch and pain: recently cloned receptors provide the key”.
Anand P
Gut 2003; 52: 1233-1235

Topisk capsaicin er rapportert å virke effektivt mot kløe i endetarmsåpningen (idiopathic intractable pruritis ani). Selv om både capsaicin og mentol gir en midlertidig ”brennende” følelse, er det kun capsaicin som lindrer kløen.

i. ”Peppers and pain. The promise of capsaicin”.
Fusco BM, Giacovazzo M.
Drugs 1997; 53: 909-14.

j. “Menthol: a natural analgesic compound”.
Galeotti N, Mannelli LDC, Mazzanti G, Bartolini A, Ghelardini C.
Neuroscience Letters 2002; 322: 145-148.

k. Martindale . The complete drug reference.
Thirty-second edition, 1999. Ed. K. Parfitt. Pharmaceutical Press, Massachusetts, USA.
“Camphor” - Page 1557.
“Menthol” - Page 1600.
“Sodium salicylate” - Page 85
“Capsicum” – Page 1559