SunrayMax

Sunray Max er to lyskasser i èn: Ved hjelp av en dimmerfunksjon kan du velge mellom 10 000 lux og 2 500 lux. Kan neddimmet benyttes som godt arbeidslys. Sunray Max har flimmerfri elektronikk og er produsert i solid hvitlakkert metall.  

Tekniske Spesifikasjoner

Vinterdepresjoner og mørketidsplager

Dårlig energi? Angst? Søvnproblemer? Økt søtbehov?
Depresjon? Apati? Manglende tiltakslyst? Overspising?

Hvordan arter problemene seg?

Vinterdepresjon og mørketidsplager, eller S.A.D. (Seasonal Affective Disorder) som det betegnende heter på engelsk, kan vise seg på mange forskjellige måter. Alle dyr reagerer på forandringer i årstidene, noe som spesielt ses hos de dyrearter som går i hi om vinteren. Mennesket er intet unntak og mange av oss får til dels veldig hemmende og alvorlige plager i mørketiden.

Symptomene kan variere fra de helt lette, som tretthet og manglende tiltakslyst, til dypere depresjoner og lammende håpløshetsfølelse. Hos noen melder symptomene seg allerede tidlig på høsten, hos andre når vinteren er på sitt mørkeste. En undersøkelse viser at Norge har verdens høyeste forkomst av vinterdepresjoner (Overlege A. R. Føreland, Gaustad sykehus). Noen undersøkelser viser helt opp til 25% av Norges befolkning har plager i mørketiden.

• Nedsatt ytelsesevne.
  Nedsatt konsentrasjon og arbeidsevne, - problemer med å gjennomføre arbeidsoppgaver som tidligere gikk lett, - ønske om å være alene og ikke bli brydd.
• Depresjonssymptomer.
  Regelmessig trist og gråtmild, - følelse av at livet ikke er verdt å leve, - negative tanker om deg selv, - skyldfølelse, - pessimistisk angående fremtiden.
• Endret fysisk form.
  Behov for flere timer med søvn, - tretthet, - problemer med å våkne om morgenen,- økt behov for søtt og nedsatt kontroll over inntaket av mat.

Hva er årsaken?

Plagene oppstår p.g.a for lite lys om vinteren. Forskere har funnet bevis for at sterkt hvitt (bredspektret) lys virker inn på de kjemiske prosessene i hjernen, selv om de endelige virkningsmekanismer ennå ikke er helt kartlagt. Plagene er ikke psykosomatiske.

De nervesentra i hjernen som kontrollerer vår daglige rytme og våre stemningsleier blir stimulert av mengden lys som treffer øynene. Om natten produserer pinealkjertelen i hjernen stoffet melatonin som gjør oss trette. Ved soloppgang stoppes produksjonen av melatonin. På mørke vinterdager, spesielt når man er mye innendørs, mottar ikke øynene nok lys til å sette igang oppvåkningsprosessen.Sterkt, hvitt (bredspektret) lys øker også produksjonen av stoffet serotonin. Serotonin er en neurotransmitter, en substans som hjelper en nervecelle med å sende signaler til neste nervecelle i hjernen. Manglende serotonin er kjent for å være en medvirkende årsak til bl.a. depresjon. Serotonin bygges opp av stoffet tryptofan, som finnes i karbohydratrik. derfor får mange et sug etter søtsaker om vinteren når serotoninnivået er lavt.

Lysterapi som løsning

Siden årsaken til mørketidsplagene er for lite lys, er løsningen å tilføre tilstrekkelig riktig lys. Dette kan gjøres ved å bruke lysterapiutstyr eller ved å forflytte seg til deler av verden der det er en lysere årstid. Lysterapien foregår oftest ved at man sitter foran en lyskasse i 15 - 45 minutter daglig. Man behøver ikke å stirre inn i lyset, men kan se på TV eller lese en bok samtidig, bare lyset treffer øynene. I mange tilfeller er 1-2 ukers behandling nok.

Lyset må være sterkt nok. Minst 2500 lux (lux er det tekniske målet for lysstyrke) må til for å få en effekt. Dette er fem ganger lysere enn i et godt opplyst kontorlokale. I en vanlig stue kan det være så lite som 100 lux. Lysstyrker opp til 10 000 lux virker mye raskere. Å skifte de vanlige lyspærene til dagslyspærer eller til pærer med bredspektret lys vil ikke være nok, da mengden av lys som treffer øynene er helt avgjørende.

(For videre lesing anbefales: Odd Lingjærde "Vinterdepresjon - hva det er og hvordan det kan behandles" ISBN 82 00 42 30 18 og Norman E. Rosenthal "Winter Blues" ISBN 0 89862 149 6)

Test deg selv

Følgende test er utarbeidet av Prof. dr. med. Odd Lingjærde ved Gaustad sykehus. Kjenner du deg igjen i minst 8 av de følgende påstander, tyder det på at du lider av vinterdepresjon.

1. Om høsten eller vinteren føler jeg meg mer trist og nedfor enn om våren og sommeren.
2. Om høsten eller vinteren har jeg mindre tiltak og energi enn om våren og sommeren.
3. Om vinteren sover jeg minst to timer mer om natten enn jeg gjør om sommeren.
4. Jeg fungerer mye bedre om sommeren
5. Jeg har vanskelig for å komme opp om morgenen om vinteren.
6. Andre mennesker merker at jeg er tungsindig om vintern.
7. Andre merker at jeg har vanskelig for å få unna arbeidet om vinteren.
8. Jeg veier minst 2 kg mer om vinteren enn om sommeren.
9. Om vinteren føler jeg meg mindre nedfor hvis jeg reiser til Syden.
10. Jeg føler meg mye gladere om sommeren enn om vinteren.
11. Jeg har følt meg deprimert de siste to (eller flere) vintrene.
12. Jeg har hatt mindre energi de siste to (eller flere) vintrene.
13. Om vinteren føler jeg trang etter søtsaker.
14. Jeg trenger mer søvn om vinteren.
15. Jeg spiser for mye om vinteren.