Unormalt høyt nivå av kolesterol i blodet kan føre til økt risiko for hjerteproblemer, spesielt slike som hjerneslag, hjerteinfarkt og hjertekrampe (angina). Personer med forhøyet kolesterol kan få plager med tette årer i beina (røykeben) og ereksjonsproblemer.
LDL (low density lipoprotein), kalles gjerne det onde kolesterolet og er skadelig i store mengder. Sannsynligheten for avleiringer i åreveggene er direkte relatert til konsentrasjonen av LDL i blodet. LDL-partiklene avleires på innsiden av blodårene og danner harde fortykkede skorper som kalles plakk eller åreforkalkning. Etter hvert som denne skorpen blir tykkere, blir passasjen i blodkaret mindre og mindre og blodåreveggen blir tykkere. Denne prosessen kalles aterosklerose. Reduksjon av LDL har høyeste prioritet ved behandling av høyt kolesterol. VLDL (very low density lipoprotein), blir til LDL i blodstrømmen.
HDL (high density lipoprotein), kalles det gode kolesterolet. HDL forårsaker ikke avleiringer i åreveggene. HDL-kolesterol forhindrer på sin side åreforkalkning ved å trekke kolesterolet ut igjen fra blodåreveggene og sende det tilbake til leveren slik at det kan fjernes fra kroppen. Når HDL nivåene er normale kvitter kroppen seg med kolesterol på normalt vis. Ved behandling av høyt kolesterol prøver man å øke mengden HDL i blodet. Det er derfor logisk at forholdet mellom LDL og HDL er avgjørende. Lave verdier av HDL og høye verdier av LDL er ugunstig, mens høye verdier av HDL og lave verdier av LDL er fordelaktig for kroppen.
Det finnes også flere fettstoffer som påvirker risikoen for hjertesykdom. Triglyserider er en stor gruppe fettsyrer som ved økte verdier i kroppen øker risikoen for hjertesykdom.
I tillegg til å redusere kolesterolinnholdet i blodet (totalkolesterol og LDL) er det viktig å beskytte det kolesterolet kroppen tross alt trenger, mot oksidasjon. Oksidert kolesterol legger seg lettere som avleiringer i åreveggene.
Kolesterolet blir oppgitt på flere måter. Det enkleste er å måle totalkolesterol. Da gjelder følgende:

Totalkolesterolet er et grovt mål, for i totalkolesterol skjuler det seg både godt og dårlig kolesterol. Hvis man har litt høyt kolesterol, eller man har andre risikofaktorer for hjertekarsykdom, bør man be legen bestemme lipidprofilen. Da får man verdiene for både godt (HDL) og dårlig (LDL) kolesterol, samt for triglyserider. Det dårlige kolesterolet er LDL og det bør være så lavt som mulig. Det gode HDL-kolesterolet bør være så høyt som mulig. Det er også viktig å se på forholdet mellom totalkolesterol og HDL, samt triglycerider.

Slik regner man ut LDL:
 |